Måne er en liten kastrert frøken som er født 12 Oktober 2016. Hun kom til meg da hun var rundt 14 uker gammel.

Måne var en veldig redd og skeptisk pus da hun kom til meg, men da jeg så bilde av henne viste jeg at hun var min og jeg var hennes.

 

Måne har gått fra å være en redd katt til en selvsikker frøken.

Hun elsker mammaen sin så høyt at hun utviklet separasjonsangst når jeg ikke var hjemme, selv om andre var hjemme. Derfor valgte jeg å få en katt nummer to slik at hun hadde noen som var hennes. 

 

James og Måne ble fort venner og hun tok vare på han som sin egen. Hun ble tøffere og ut fordret seg selv mer etter han kom i hus, separasjonsangsten hennes ble mye bedre, selv om jeg fremdeles er favoritt personen hennes er hun mer utadvendt med andre.

 

Måne er en kresen frøken og hun spiser ikke hva som helst. Hun sier tydelig i fra når hu vil ha våtfôr og det er nesten umulig å si nei til henne når hun først tigger. 

 

Sommeren 2018 ble jeg lagt inn på sykehuset med ny oppdaget Diabetes type 1, etter dette har hun begynt å advare meg når blodsukkeret mitt er for høyt, hun har til og med vekket meg midt på natta og mast til jeg sjekker blodet. Vi prøver nå å lære henne til å merke når jeg har føling og når blodsukkeret er lavt. Men dette er fremdeles under trening og fordi lukten av lavt er svakere enn høyt blodsukker vil dette nok ta litt tid.

 

Men hun er min diabetes katt, min lille Måne og min store glede, jeg vet virkelig ikke hvor jeg hadde vært om hun ikke hadde adoptert meg.